(1) Flekkkorrosjon: Flekkkorrosjon, også kjent som porekorrosjon, er en lokalisert form for korrosjon som produserer nållignende, prikklignende og porelignende strukturer på metall. Punktkorrosjon er en unik form for anodisk reaksjon, som er en autokatalytisk prosess. Det refererer til forholdene forårsaket av korrosjonsprosessen inne i punktkorrosjonshullet, slik som tilstedeværelsen av korrosive medier (CL -, F -, etc.) og stoffer som fremmer reaksjonen (CU2+, ZN{{ 4}}, etc.), som ikke bare fremmer, men også er tilstrekkelig til å opprettholde fortsettelsen av korrosjon.
(2) Ensartet korrosjon: Når aluminium løses opp i løsninger som fosforsyre og natriumhydroksid, gjennomgår oksidfilmen på den jevn korrosjon, og oppløsningshastigheten er også jevn. Når temperaturen på løsningen øker, øker konsentrasjonen av løsningen, noe som fremmer korrosjon av aluminium.
(3) Gap-korrosjon: Gap-korrosjon er en type lokalisert korrosjon. Fenomenet spaltekorrosjon i elektrolytiske løsninger hvor metallkomponenter danner hull mellom metaller eller mellom metaller og ikke-metaller, med en bredde som er tilstrekkelig til å senke mediet mens det etterlater det i en stillestående tilstand, noe som forverrer indre korrosjon i åpningene. Spaltekorrosjon er spesielt utsatt for å oppstå ved skjøtene til mekaniske komponenter, slik som metallpakninger eller nagleskjøter, og ved hullene mellom aluminiumsdører og vinduer og mørtel. Det tilhører en type batterieffekt, men gap oppstår vanligvis innenfor et spesifikt størrelsesområde, for eksempel å ha tilstrekkelig bredde til at løsningen kan komme inn, smale nok til å la løsningen stagnere osv. Derfor må det utvises forsiktighet i applikasjoner eller konstruksjon for å unngå miljøer som kan forårsake sprekkkorrosjon. Mekanismen for sprekkkorrosjon er lik den for perforeringskorrosjon. For det første er det jevn korrosjon, og deretter på grunn av oksygenkonsentrasjonen og fortynningen av batteriet, kan det forårsake anodereaksjon (oksygenmangel sone) og katodereaksjon (oksygenrik sone). På grunn av manglende evne til å fylle på oksygen i gapet, vil anodereaksjonen fortsette å skje i samme posisjon, noe som resulterer i alvorlige korrosjonsresultater.
(4) Intergranulær korrosjon: refererer til fenomenet lokalisert korrosjon som oppstår ved metallgrenser. Fra et elektrokjemisk perspektiv, på grunn av det faktum at kornene i materialet er katoder og korngrensene generelt er anoder, er korrosiviteten ved korngrensene fortsatt litt større enn ved korngrensene under jevn korrosjon. Hvis under spesielle omstendigheter er korrosjonsmotstandselementene ved materialets korngrenser relativt redusert, og intergranulær korrosjon vil oppstå. AL-CU-MG og AL-ZN-MG aluminiumslegeringer har en tendens til å utvise intergranulær korrosjon.
(5) Spenningskorrosjonssprekker (SCC): SCC i aluminiumslegeringer ble oppdaget tidlig på 1930-tallet. Svikt av metaller under den kombinerte virkningen av stress (strekkspenning eller indre spenning) og korrosive medier kalles SCC. Karakteristisk for SCC er dannelsen av korrosjon, en mekanisk sprekk som kan utvikles langs korngrensene eller forplante seg gjennom krystallforfall. På grunn av utvidelsen av sprekker inne i metallet, kan styrken til metallstrukturen reduseres kraftig, og i alvorlige tilfeller kan plutselig feil oppstå. Når et materiale utsettes for lokal belastning eller ujevn belastning, vil området som utsettes for høy belastning danne en anode, mens området som utsettes for lavere belastning vil danne en katode. Derfor vil den påførte spenningen akselerere korrosjonsprosessen, som kalles et reaktivt batteri. Spenningskorrosjon oppstår i materialer som er kaldbearbeidet, og områder som er svært kaldbearbeidede er mer elokserte. I tillegg, i nærvær av sprekker i materialet, kan det også forårsake spenningskorrosjon.
